Kort forklart
Kort forklart er en serie av korte beskrivelse av begreper og forkortelser som brukes mye i åpenBIM-miljøet. Meningen med Kort forklart er å avmystifisere stammespråket og sikre at alle har samme forståelse av begrepene/forkortelsene.
Oversikt
buildingSMART-standarder og -tjenester
NS-EN ISO 19650-begreper
AIR
AIM
PIR
PIM
EIR
OIR
BEP
LOIN
CDE
Informasjons-
konteiner
Tilstand/
statuskode
Bestiller
Leverandør
Ledende
Leverandør
Prosjekt-gruppe
Leverandør-gruppe
TIDP
MIDP
NS 8360-begreper
Prosesstatuskode
Level of development (LOD)
Egendefinerte egenskapssett
Egenskaper for prosessinformasjon
Anskaffet
(Engelsk: IsProcured)
Milepel
(Engelsk: Milestone)
KontrollSone
(Engelsk: ControlVolume)
Duplikat objekt
(Engelsk: DuplicateOwnedBy)
Tillegg
buildingSMART International har utviklet et sett av standarder for å ivareta åpenBIM-informasjonsflyt i hele verdikjeden.
Utvikling og forvaltning av buildingSMART-standarder ivaretas av organisasjonen buildingSMART International i samarbeid med blant andre ISO, OGC m.fl.
Nedenfor ser du buildingSMART-standardene og -tjenestene som inngår i åpenBIM arbeidsflyten (openBIM Workflow). Hver av disse vil bli ytterligere forklart i etterfølgende Kort forklart:
Information Delivery Specification (IDS) beskriver maskinlesbare krav om informasjonsleveranser. Gjør det blant annet mulig å sjekke modeller maskinelt.
Industry Foundation Classes (IFC) utveksler og lagrer modellinformasjon. Dette er også en ISO-standard NS-EN ISO 16739.
BIM Collaboration Format (BCF) kommuniserer saker i modellkontekst.
BuildingSMART Data Dictionaries (bSDD) er en tjeneste som sikrer at informasjon beskrives med felles standardiserte definisjoner.
buildingSMART IFC Validation Service er en tjeneste som sjekker IFC-filer opp mot formelle krav i standarden, og kontrollerer om informasjonen følger den tekniske strukturen som er definert for en gitt IFC-versjon.
openCDE beskriver et standardisert sett av grensesnitt (API) for å lette utveksling og deling av informasjon mellom ulike felles datamiljøer (CDE).
Forkortet fra Industry Foundation Classes. IFC er en ISO-standard (NS-EN ISO 16739) som er adoptert både i Europeisk og Norsk standardisering.
IFC er en internasjonal standard av byggverksinformasjon. Dette gjør det mulig å utveksle informasjon om byggverk slik at avsender og mottaker har samme oppfattelse av hva objektet er, hvor objektet er, hvilken type og dets egenskaper.
IFC kan utveksles på ulike formater. Formatet med extension .ifc er den mest utbredte og kalles formelt STEP Ph ysical Format (SPF eller IFC-SPF). STEP-filer er på ASCII-format (tekstformat). Det er også mulig å utveksle IFC-modellinformasjon med blant annet ifcXML.
I dag jobbes det med ulike IFC-versjoner. Noen jobber på IFC2x3, noen på IFC4, og noen er på vei over på IFC4.3 som er den nyeste versjonen.
I tillegg til en datamodell for bygg omfatter IFC4.3 broer, veier, jernbaner, vannveier og havneanlegg. IFC4.3 inneholder også nødvendig informasjon slik at applikasjonene kan transformere mellom lokale koordinatsystemer og globale kart-koordinatsystemer. Det jobbes med å utvikle IFC 4.4 som omfatter en datamodell for tunnell samt noe rydding i IFC-standarden
I tillegg jobbes det med neste generasjon av formatet, IFC5. Denne versjonen vil være basert på moderne datamodellarkitektur med idéer hentet fra spillutvikling.
BCF
Forkortet fra BIM Collaboration Format. BCF er et prosessformat som gjør det mulig å kommunisere saker i modell med visning av gjeldende plassering og tilknytning til aktuelle objekter.
BCF gjør det mulig å rapportere en sak og vise andre aktører situasjonen og hvilke objekter saken gjelder samt beskrive saken med blant annet ord og bilder.
Forkortet fra Information Delivery Specification. Er et åpent format for å beskrive alfanumeriske* krav til modellen. IDS kan stille krav til informasjonens struktur, enheter og verdier. Kan blant annet brukes for maskinelt å sjekke modellens alfanumeriske informasjon i forhold til avtalte krav.
* Alfanumerisk = informasjon uttrykt med tall eller bokstaver
buildingSMART Data Dictionaries
bSDD, forkortet fra buildingSMART Data Dictionary er buildingSMART sin plattform som sammenstiller dataordbøker.
Dataordbøker inneholder entydige definisjon av begreper. bSDD sikrer at avsender og mottaker, også i et langsiktet tidsperspektiv, har lik forståelse av informasjon. bSDD gjør det blant annet mulig å oversette begreper mellom språk og datamodeller både menneske- og maskintolkbart.
IFC Validation Service
En tjeneste som sjekker IFC-filer opp mot formelle krav i standarden, og kontrollerer om informasjonen følger den tekniske strukturen som er definert for en gitt IFC-versjon. Valideringstjenesten er særlig nyttig for nyere versjoner av IFC, som for eksempel IFC4.3, der sertifiseringsordninger fortsatt er under utvikling eller ikke er fullt etablert. En vellykket validering gir økt trygghet for at en programvare produserer teknisk korrekt IFC, selv om den ikke nødvendigvis er sertifisert for den aktuelle versjonen.
Validering erstatter ikke sertifisering eller funksjonell testing, men er et viktig supplement for å vurdere teknisk kvalitet og standardetterlevelse.
openCDE
Et standardisert sett av grensesnitt (API) for å lette utveksling og deling av informasjon mellom ulike felles datamiljøer (CDE). Disse API-ene sikrer interoperabilitet mellom ulike systemer, noe som forbedrer samarbeid og effektivitet i byggeprosjekter. De bidrar også til enklere integrasjon av nye verktøy og teknologier, og reduserer behovet for tilpassede løsninger og kostbar programvareutvikling. openCDE utvikles av buildingSMART International. OpenCDE API inkluderer allerede Foundation API, Documents API, BCF API og bSDD API og flere er på vei.
Foundation API: Grunnleggende tjenester og konvensjoner for alle openCDE APIer
Documents API: Documents API er designet for å effektivisere prosessen med nedlasting og opplasting av filer til et felles datamiljø (CDE).
BCF API: BCF API støtter utveksling av BCF-issues mellom programvare
bSDD API: bSDD API tilbyr metoder for å hente klasse- og egenskapsinformasjon fra mange dataordbøker.
Prosjektinformasjonsmodell (PIM)
Prosjektinformasjonsmodell (PIM): En formell modell som brukes i prosjektfasen for å møte bestillers krav til informasjonsutveksling (EIR) i henhold til avtalt BIM-gjennomføringsplan (BEP). PIM sikrer at all prosjektinformasjon er strukturert og oppdatert, noe som er essensielt for koordinering og gjennomføring av byggeprosjektet. Alle prosjekterende fag med hovedansvar for bygningselementer lager egne fagmodeller. Disiplinleder har formelt ansvar for hver fags PIM. Ansvaret kan delegeres til den som har ansvar for BIM-prosjekteringen i prosjektet.
Informasjonsmodell for byggverk (AIM, Asset Information Model)
En modell som brukes i forvaltningsfasen for å benytte og forvalte informasjon om byggverket.
AIM er kritisk for effektiv drift og vedlikehold av byggverket. AIM øker bevisstheten av at det ikke bare er det fysiske byggverket som skal leveres. Informasjon om byggverker er minst like viktig. AIM bidrar til at bygget forvaltes riktig gjennom hele livssyklusen.
Begrepene AIM og Digital tvilling benyttes ofte om hver andre. Ifølge definisjon av Digital tvilling fra CEN forutsetter dette sanntidsoppdatering fra bygget. Digital tvilling er dermed en mer omfattende integrasjon av geometriske modeller og annen informasjon.
AIM forutsetter som minimum en integrasjon av geometriske modeller i FDV-systemet. Enten i form av integrasjon av flere løsninger eller anskaffelse av ett integrert system.
Driftsansvarlig eller forvalter av byggverket er ansvarlig for å vedlikeholde informasjonen i AIM. Det skal etableres rutiner for hvordan informasjon forvaltes slik at informasjon er oppdatert og det er kontroll på hva som er masterdata og eventuelle kopier av informasjonen.
Informasjonskrav og informasjonsmodeller
Informasjonsmodeller for både prosjekt (PIM) og forvaltning (AIM) er basert på informasjonsleveranser i henhold til krav.
I henhold til NS-EN ISO 19650-1 er det tre kilder til etablering av krav til informasjonsutveksling (EIR). Disse ivaretar informasjonsbehovene til henholdsvis bestillers linjeorganisasjon, byggverkets fremtidige forvalter og prosjektet.
I tillegg til Krav til informasjonsutveksling (EIR) er Prosjektinformasjonsmodellen et resultat av ledende leverandørs tilnærming til hvordan det skal leveres på kravene uttrykt i en BIM-gjennomføringsplan (BEP).
Organisasjonens informasjonskrav (OIR, Organization Information Requirements)
Informasjonsbehov relatert til bestillerorganisasjonens strategiske mål på høyt nivå.
Disse kravene kan oppstå fra en rekke forhold, herunder strategisk forretningsdrift, strategisk forvaltning av byggverk, porteføljeplanlegging, lovpålagte forpliktelser eller utforming av policy. OIR sikrer at informasjonen som samles inn og håndteres, støtter organisasjonens overordnede mål og beslutningsprosesser. Eksempler på konkrete krav kan være rapportering til linjeorganisasjonen om prosjektets status, oversikt over portefølje av byggverk, byggverkets miljøpåvirkende faktorer, anskaffelser etc.
Linjeorganisasjonens ledelse eller informasjonsansvarlig er ansvarlig for å definere og vedlikeholde OIR. I mangel av entydig definerte OIR fra linjeorganisasjonen vil det ofte være prosjekteier og/eller prosjektleder som selv skal definere disse.
Byggverkets informasjonskrav (AIR, Asset Information Requirements)
Informasjonsbehov for forvaltningen av byggverket. AIR er svært viktig for å sikre effektiv forvaltning av byggverket.
Tradisjonelt er det fokusert mye på leveranse av det fysiske byggverket og mindre på leveransen av informasjon om byggverket. Dette må endres hvis vi skal lykkes med mer effektiv forvaltning og dermed digital informasjonsforvaltning. Prosjekter må prioritere å levere nødvendig informasjon herunder informasjonsmodeller som representerer det som faktisk er bygget og som støtter arealforvaltning, systemoversikt, kobling mellom geometri og dokumentasjon av systemer og produkter.
Forvalter eller driftsansvarlig for byggverket er ansvarlig for å definere AIR som del av informasjonskravene til prosjekt og sikre at leveransene prioritertes av prosjektledelsen.
Prosjektets informasjonskrav (PIR, Project Information Requirements)
PIR forklarer informasjonen som trengs for å svare på eller gi informasjon til strategiske mål på høyt nivå hos bestilleren i forbindelse med et bestemt prosjekt for byggverk.
Et sett av informasjonskrav bør utarbeides for hver av bestillerens hovedbeslutningspunkter i løpet av prosjektet. Når dette gjøres, skal bestiller ta hensyn til prosjektets omfang, tiltenkt formål som bestiller vil anvende informasjonen til, prosjektets gjennomføringsplan, tiltenkt anskaffelsesmetode, antallet hovedbeslutningspunkter gjennom prosjektet, beslutningene som bestiller trenger å ta i hvert hovedbeslutningspunkt og spørsmålene som bestiller trenger svar på for å ta beslutninger basert på informasjon.
Prosjektledelsen er ansvarlig for å definere og vedlikeholde PIR. Faste oppdragsgivere kan utvikle et generelt sett av PIR som kan tilpasses, med eller uten endringer for alle deres prosjekter.
Krav til informasjonsutveksling (EIR, Exchange Information Requirements)
Sammenstilling av informasjonskrav for en avtale, inkludert OIR, AIR og PIR.
EIR definerer på et detaljert nivå hvilken informasjon som skal leveres og utveksles mellom aktører. EIR omfatter en rekke spesifikasjoner som prosjektets informasjonsstandard, prosjektets metoder og prosedyrer for informasjonsproduksjon, informasjonsnivå (Level of Information Need), Informasjonsprotokoll, liste over delte ressurser og beskrivelse av Felles datamiljø (CDE).
EIR sikrer at bestiller- og forvalterorganisasjonen får informasjon de trenger. Informasjon som leverandører trenger i tillegg til egne prosesser skal leverandørene selv spesifisere i tillegg til Krav til informasjonsutveksling. Bestiller eller prosjektleder er ansvarlig for å utarbeide og vedlikeholde EIR.
BIM-gjennomføringsplan (BEP, BIM Execution Plan)
En plan som beskriver hvordan informasjon skal forvaltes og utveksles i prosjektet i henhold til kravene uttrykt i Krav til informasjonsutveksling (EIR).
BEP sikrer at alle parter er enige om hvordan leverandørgruppen skal levere på bestillers krav til informasjonsutveksling og BIM-prosesser skal utføres, noe som fremmer samarbeid og effektivitet. En BEP omfatter en rekke spesifikasjoner herunder tilnærming til hvordan leverandørgruppen skal levere på kravene, leverandørs mål for informasjonsleveransen, ansvarsmatrise, leveranseplaner, kompetanse og kapasitet for tilbudt ressurser, felles datamiljø (CDE).
Ledende leverandørs prosjektleder er ansvarlig for at BEP utarbeides. Ledende leverandørs BIM-ansvarlige involveres i utarbeidelsen og vil ofte beskrive de tekniske aspekter. Det er viktig at ledende leverandør og BIM-ansvarlig er omforent om tilnærming og ressursbruk.
Informasjonsnivå (Level of Information Need)
Informasjonsnivå beskriver nivået av informasjon som trengs for å møte spesifikke behov i et prosjekt og sikrer at alle leverandører vet nøyaktig hvilken informasjon bestiller forventer fra dem. Informasjonsnivå definerer alle perspektiver til konkret informasjon. Informasjonsnivå skal alltid beskrive et konkret formål med informasjonen, hvem som skal levere den, når den skal leveres og hvordan den skal leveres.
Informasjonsnivå kan beskrive krav til geometrisk informasjon som har flere perspektiver som detaljeringsgrad, informasjonsnivå kan beskrive krav til alfanumerisk informasjon som er identifikasjon og egenskaper, og Informasjonsnivå kan beskrive krav til dokumentasjon.
Bestillers prosjektleder har ansvar for at Informasjonsnivå er beskrevet. Den fagansvarlige prosjekterende har ansvar for at faget leverer fagmodeller iht. beskrevet Informasjonsnivå.
Felles datamiljø (CDE, Common Data Environment)
En delt digital plattform for lagring og utveksling av prosjektinformasjon. CDE sikrer at alle prosjektaktører har tilgang til den samme informasjonen, noe som forbedrer samarbeidet og reduserer risikoen for feil. Bestillers IT-ansvarlig eller CDE-ansvarlige er ansvarlig for å administrere og vedlikeholde CDE.
Informasjonskonteiner
En pakke med informasjon som kan inneholde filer, modeller eller dokumenter. Dette sikrer at informasjonen er organisert på en måte som gjør den lett tilgjengelig og håndterbar. Leverandører er ansvarlig for å opprette og vedlikeholde informasjonskonteinere.
Tilstand/statuskode
Metadata som beskriver tilstand for informasjonskonteinere som viser gjeldende status for informasjon, hvorvidt den er under arbeid, delt, publisert (ferdigstilt), eller arkivert. Publisert viser til at informasjonen er publisert for ett gitt formål. Dette sikrer at alle vet hvem som skal ha tilgang til informasjonskonteineren og hva den kan brukes til. Dette gir oversikt over hvor informasjonen befinner seg i prosessen, noe som hjelper til med å styre informasjonsflyten. Prosjekterende fag har ansvar for å levere og kvalitetssikre at informasjon er i henhold til krav. Bestillers dokumentansvarlige angir informasjonskonteinere tilstand i CDE-en.
Bestiller
Den som bestiller informasjon om byggverket, for eksempel byggherre eller entreprenør. Bestiller setter krav til hvilken informasjon som er nødvendig og sikrer at prosjektet får de nødvendige dataene. Byggherre, totalentreprenør eller hovedentreprenør kan opptre i rollen som bestiller.
Leverandør
Den som leverer informasjon om byggverket. Leverandøren sørger for at riktig informasjon leveres til prosjektet til riktig tid. Arkitekter, ingeniører, konsulenter og entreprenører er ansvarlige for leveransen.
Ledende leverandør
Den som er ansvarlig for kontrakten med leverandøren eller leverandørgruppen. Ledende leverandør koordinerer og sikrer at alle leverandører oppfyller sine informasjonsforpliktelser. Hovedentreprenør eller totalentreprenør er ansvarlig for ledelsen.
Prosjektgruppe
Bestiller og alle leverandørgrupper som er involvert i prosjektet. Prosjektgruppen sørger for samarbeid og koordinering mellom alle parter for å sikre at prosjektmålene nås. Alle parter i prosjektet, inkludert bestiller og leverandører, utgjør prosjektgruppen.
Leverandørgruppe
En gruppe av leverandører som leverer informasjon om byggverket. Leverandørgruppens ansvar og oppgaver er beskrevet, men er ikke definert i NS-EN ISO 19650. En leverandørgruppe sikrer koordinert levering av informasjon og tjenester til prosjektet. Ansvarlig aktør for å organisere og lede leverandørgruppen er ofte hovedentreprenøren eller prosjektlederen.
Delplan(er) for levering av informasjon (Engelsk: Task Information Delivery Plans, TIDP)
Delplan(er) for levering av informasjon (TIDP): En detaljert plan som beskriver hva slags informasjon som skal leveres, av hvem, og når i prosjektet. TIDP er viktig for å sikre at all nødvendig informasjon blir levert til rett tid og på riktig måte. Hver enkelt leverandør er ansvarlig for å utarbeide og vedlikeholde sin TIDP.
Hovedplan for levering av informasjon (Engelsk: Master Information Delivery Plan, MIDP)
Hovedplan for levering av informasjon (MIDP): En overordnet plan som samler alle delplaner (TIDP) for levering av informasjon i prosjektet. MIDP gir en samlet oversikt over informasjonsleveranser, noe som er essensielt for prosjektets fremdrift og koordinering. Prosjektlederen eller BIM-manageren er ansvarlig for å utarbeide og vedlikeholde MIDP.
Prosesstatuskode
En kode som brukes til å angi status for en prosess eller aktivitet, for eksempel om den er under arbeid, ferdig eller godkjent. Prosesstatuskoder er viktige for å overvåke og styre fremdriften i prosjektet. Dokumentkontroller eller prosjektleder er ansvarlig for å oppdatere og vedlikeholde prosesstatuskoder.
Level of development (LOD)
Beskriver krav til stegvis berikelse og modenhet av modell med informasjon. LOD sikrer at informasjon i modellen utvikles på en avtalt måte og at den er tilstrekkelig detaljert for ulike prosjektfaser. LOD beskrives av informasjonsnivå (LOIN) og hovedplan for levering av informasjon (MIDP). Prosjektleder eller BIM-manager er ansvarlig for å definere og vedlikeholde LOD.
Egendefinerte egenskapssett
Spesifikke sett med egenskaper som er definert for å møte spesielle behov i prosjektet. Egendefinerte egenskapssett er viktige for å sikre at all nødvendig informasjon er inkludert i modellen. BIM-manager eller prosjektleder er ansvarlig for å definere og vedlikeholde disse egenskapssettene.
Egenskaper for prosessinformasjon
Spesifikke egenskaper som beskriver informasjon knyttet til ulike prosesser i prosjektet. Disse egenskapene er viktige for å sikre at prosessene er godt dokumentert og kan følges opp. Prosjektleder eller dokumentkontroller er ansvarlig for å definere og vedlikeholde egenskapene for prosessinformasjon.
Anskaffet (Engelsk: IsProcured)
En egenskap som indikerer om en spesifikk komponent, tjeneste eller ressurs er anskaffet. Dette er en binær egenskap som typisk har verdiene "Ja" eller "Nei". Å vite om noe er anskaffet er viktig for å spore innkjøp og sikre at nødvendige ressurser er tilgjengelige når de trengs.
Egenskapssett.egenskap: NONS_Process.IsProcured
Milepel (Engelsk: Milestone)
En egenskap som representerer viktige hendelser eller milepæler i prosjektet. Dette kan inkludere ferdigstillelse av bestemte faser, godkjenninger, eller andre kritiske punkter i prosjektets tidslinje. Milepæler hjelper til med å overvåke prosjektets fremdrift og sikre at det holder seg på sporet.
Egenskapssett.egenskap: NONS_Process.Milestone
KontrollSone (Engelsk: ControlVolume)
En egenskap som definerer et spesifikt område eller volum innenfor prosjektet som er underlagt kontroll eller spesifikke restriksjoner. Dette kan være områder hvor det er spesielle sikkerhetskrav, kvalitetskontroller, eller andre betingelser som må overholdes. Kontrollsoner er viktige for å sikre at spesifikke krav oppfylles innenfor definerte områder av prosjektet.
Egenskapssett.egenskap: NONS_Process.ControlVolume
Duplikat objekt (Engelsk:DuplicateOwnedBy)
Egenskapen indikerer at objektet er en kopi, typisk i arkitekfagets modell og at det er et annet fag som er ansvarlig for å prosjektere og dokumentere objektet. Kopier benyttes bla. for å sikre plassering med den arkitektfaglige prosjekteringen eller på en enkel måte å få objektet med på tegning eller andre uttrekk fra fagmodellen. Verdien for egenskapen er faget som har ansvarlig for objektet angitt med forkortelse ARK, LARK, IARK, RIB, RIBr, RIV, RIVA, RIE etc.
Egenskapssett.egenskap: NONS_Process. DuplicateOwnedBy
Strukturert og ustrukturert informasjon
Strukturert informasjon refererer til data som er organisert og formatert på en slik måte at den enkelt kan lagres, søkes, filtreres og analyseres av datamaskiner. Denne typen informasjon følger en fastsatt struktur, som tabeller eller datasett med forhåndsdefinerte felter.
Eksempler:
IFC-filer (Industry Foundation Classes): Disse er strukturert på en måte som gjør det mulig å standardisere og dele data mellom forskjellige BIM-programvare. Hver komponent i en IFC-fil (som en vegg, dør eller vindu) inneholder forhåndsdefinerte egenskaper, som dimensjoner, materialer, og plassering, i et strukturert format.
Datasett fra databaser: Informasjon som materiallister, kostnadsestimater eller tidsplaner som er organisert i tabellform med rader og kolonner som kan analyseres eller kobles til spesifikke BIM-objekter.
Informasjon viss betydning er entydig definert i en dataordbok.
Ustrukturert informasjon er data som ikke er organisert på en fast måte, og som ofte ikke passer inn i en forhåndsdefinert struktur som en tabell eller database. Denne typen informasjon kan være vanskeligere å behandle og analysere ved hjelp av tradisjonelle databehandlingsmetoder.
Eksempler:
PDF-dokumenter: Disse kan inneholde byggeplaner, spesifikasjoner eller kontrakter som ikke er lett søkbare eller strukturerte for automatisk datauttrekk.
E-postkommunikasjon: Korrespondanse mellom prosjektmedlemmer som kan inneholde viktig informasjon, men som ikke er systematisk organisert.
Bilder og skisser: Bildefiler eller håndtegnede skisser relatert til prosjektet som ikke er strukturert på en måte som gjør dem lett tilgjengelige for databehandling.
Når vi ønsker å digitalisere for å kunne automatisere ønsker vi mest mulig maskintolkbar informasjon og dermed at mest mulig informasjon er strukturert.
Kunstig intelligens kan i noen grad avlede strukturert informasjon av ustrukturert informasjon, så forskjellen mellom hva disse to typene av informasjon kan brukes til varierer.